Etter at tjenester som Snapchat og Messenger ble populære, så har det vært flere databrudd hvor folk har fått bilder de helst ikke vil ha delt offentlig spredt rundt til andre på nett via såkalte lekkasjer, hvor ung ungdom har fått delt intime bilder av seg selv til større gruppechats eller som en større mappe til flere over hele Norge.

Ni prosent av tenåringer har sendt nakenbilder av seg selv det siste året, og av disse har fire prosent opplevd at nakenbildet har blitt delt videre. – Barn og medier 2024-undersøkelsen. Undersøkelsen viser også at ungdommer er involvert i andre skadelige situasjoner på nett. Noen av risikofaktorene relatert til deres adferd gjelder blant annet usikre/ukrypterte tjenester, ghost recovery (hvor enkelt det er å gjenopprette slettede filer) og tillit. Veldig mange er uforberedt på de ulike farene de er utsatt for. Denne artikkelen skal ta for seg hvordan du kan holde deg trygg på nettet.

En av de viktigste måtene å være beskyttet på, er å være kritisk til hvem du kommuniserer med, og tjenesten som brukes til kommunikasjon. Hvem som helst har muligheten til å bli svindlet, hvis man ikke er forsiktig.

Felles for svindlene er at de spiller på en form for sosial manipulering, som tillit, fristelser eller frykt. Den letteste måten å redusere denne statistikken på er å vurdere troverdigheten til en nettbutikk. To steg man alltid burde ta før man handler på nettside for første gang er å:

• Sjekke om tilkoblingen er sikker
• Sjekke om sertifikatet er gyldig
• Lese anmeldelser på en separat plattform

En annen form for sosial manipulering som er utbredt er catfishing. Dette er at en person utgir seg for å være noen andre enn de er med intensjonen å lure et offer, ofte inn i et digitalt romantisk forhold eller for å svindle dem. Tenåringer er en spesielt sårbar gruppe som blir påvirket av dette. Catfishing kan være en måte for individer å uttrykke deres seksuelle identitet i anonymitet. I tillegg kan det være en måte for andre tenåringer å begå nettmobbing uten at det blir sporet tilbake til dem.

Et annet resultat av catfishing kan være «sextortion». Ifølge WeProtect er dette en av de raskest økende trusselene mot barn. I de fleste situasjoner innebærer det at en gjerningsmann utgir seg for å en ung jente som ønsker kontakt med tenåringsgutter, og som vil veksle seksuelt eksplisitte bilder. Deretter blir offeret utpresset mot betaling gjennom betalingsmetoder som er vanskelig å følge, gjerne gjennom kryptovaluta.

Resultatene av catfishing eller at nakenbilder kommer på avveie kan være veldig skadelige på ungdommers mentale helse. I mange tilfeller blir det ikke rapportert, men det kan være en kilde til selvhat og depresjon.

Dersom du noen gang får en e-post som du er usikker på om den faktisk er legitim, kan du ta i bruk disse 5 stegene for å prøve å bekrefte om den er legitim eller ikke.

Dersom avsenderen utgir seg for å være et kjent selskap, skal domenet være i e-postadressen. Domenet i en e-postadresse er det som kommer etter alfakrøllen (@) i adressen. Legitime aktører vil ikke sende e-poster fra adresser som ender på @hotmail.com, @gmail.com, eller lignende. Vær også oppmerksom på at svindlere ofte prøver å gjøre domenet svært likt det ekte, som @rnicrosoft.com (med en ‘r’ og ‘n’ i stedet for en ‘m’).

Svindlere sender ofte til mange personer samtidig og har derfor et generelt budskap, ikke en personlig melding. Vær oppmerksom på om e-posten er rettet spesifikt til deg eller om den er upersonlig.

Noen ganger kan en e-post se legitim ut ved første øyekast. Likevel kan lenker i e-posten føre til falske nettsteder. På en datamaskin kan du holde musepekeren over lenken for å se adressen i hjørnet nederst til venstre på skjermen. Hvis adressen ser mistenkelig ut, unngå å klikke på lenken!

Store selskaper investerer mye i at kommunikasjonen deres skal være fri for skrivefeil og feilaktig språk. Svindel-e-poster har ofte en mer truende eller direkte tone og inneholder mange skrivefeil. Dette kan være et tydelig tegn på at e-posten ikke er legitim.

Svindlere vil ofte forsøke å stresse mottakeren til å handle raskt. En falsk e-post kan inneholde en beskjed om at noe haster, som “svar innen en time for å unngå at pakken din blir returnert.” Slike meldinger spiller på frykt og stress, for å få deg til å handle impulsivt. Husk at ekte selskaper sjelden krever umiddelbar handling eller personlig informasjon via e-post.

Hvis en e-post inneholder et vedlegg, vær ekstra forsiktig. Selv vedlegg som ser ut som vanlige PDF-filer kan være infisert med skadelig programvare (malware). Denne programvaren kan stjele data, installere programmer eller endre filer. Ofte brukes Microsoft Office-filer med makroer for å installere skadelig programvare på enheten din.

Vær alltid litt skeptisk til e-poster med vedlegg. Selv om det ser ut som det kommer fra en venn, kan vedkommendes e-post ha blitt hacket. Gjør det til en regel å aldri åpne vedlegg uten å bekrefte med avsenderen via SMS eller annen chat.

En av utfordringene med å dele informasjon i dag er at så snart man sender tekst, bilder, video eller lydklipp, mister man kontrollen over dem. Hvor komfortabel er du med at dine samtaler, bilder og videoer blir lagret på ukjente enheter?

Når vi bruker tjenester som Whatsapp, Snapchat eller Messenger, deler vi informasjon via internett, og dette lagres ofte på servere et sted i verden. For eksempel er sky-tjenester som iCloud bare servere hvor lagring tilbys som en tjeneste. Disse systemene er så integrert i enhetene våre at mange bruker dem uten å være klar over det.

Vi står i dag overfor nye utfordringer med bruk av Kunstig Intelligens (KI) eller Artificial Intelligence (AI). Disse modellene kan etterligne alt fra hvordan vi skriver til hvordan vi snakker. Dette kan gjøre det vanskelig å stole på at meldinger eller telefonsamtaler faktisk er fra familie, venner eller kjente.

Man kan beskytte seg mot KI-svindel ved å bli enige om kodeord og svar med dem man kommuniserer med, for å bekrefte identiteten deres dersom man blir usikker.

En annen utfordring med KI er deepfakes – manipulerte bilder eller videoer hvor et ansikt kan legges oppå en annen persons ansikt. Dette har ført til at både kjendiser og privatpersoner har fått publisert nakenbilder eller deltatt i aktiviteter de aldri har vært involvert i.

Det som tidligere krevde spesialkompetanse og kostbar programvare kan i dag gjøres nesten gratis med rett KI-modell. For eksempel har kjendiser som Taylor Swift blitt utsatt for slike angrep, og mange andre kan oppleve dette i årene som kommer.

Så, hvor mye stoler du på de tjenestene du bruker og de du deler informasjon med?

IoT refererer til det kollektive nettverket av alle enheter som er tilkoblet internett, enten det er en telefon, datamaskin, smartkjøleskap eller printer. Når man bruker internett som en tjeneste for apper, blir alt man gjør i utgangspunktet synlig på nettet. Det foregår en konstant kamp mellom selskaper som prøver å beskytte folk på nett og de som har ondsinnede hensikter.

Bilder og meldinger man sender over tjenester som Snapchat eller Messenger er sikret med en form for kryptering, men dette garanterer ikke at det man deler er helt skjult for andre. Uønskede personer eller offentligheten kan fremdeles få tilgang til det delte innholdet.

Man kan nesten sammenligne internett med en spiller-mot-spiller (PvP) arena, der man er sårbar for uønsket deling av meldinger og bilder, eller for å motta uønsket oppmerksomhet, hvis man ikke er godt nok sikret.

For eksempel, når du besøkte denne siden, ble en god del informasjon om deg og enheten din delt med tjenesten som denne nettsiden bruker, som du kan se nedenfor:

Dette er bare noe av informasjonen man legger igjen ved å være på internett og bruke internettets tjenester, og man legger fra seg slike spor nesten overalt så lenge man har med seg en enhet som kan kobles til internett. Med rett type "logger" så kan man tilogmed finne GPS data fra hvor man befinner seg når man kobler seg til en tjeneste. Og eneste grunnen til at apper og tjenester vi bruker må be om lov til å innhente denne informasjonen er fordi det er lovpålagt. Denne informasjonen kalles ofte cookies, og kan være tilgjengelig på tvers av flere nettsteder hvor data selges til høystbydende for å gi deg personlig reklame eller på andre måter spore deg og dine brukervaner på internett.

Om uhellet først er ute og du får private bilder delt enten offentlig eller du blir kjent med at noen har delt din personlige informasjon i større private gruppechatter, så finnes det måter å rette opp i dette på. Det høres kanskje kjedelig ut, men det finnes forsikringer som dekker dette, enten via personforsikringer eller fra din mobiloperatør. De største operatørene har dette inkludert som en del av sine abonnement til privatpersoner. Første steg dersom uhellet er ute er å gi beskjed, involver dine foreldre eller foresatte så tidlig som mulig, informer kontaktlærer og rektor hvis mulig, få dine foreldre til å sjekke hva mobiloperatøren din dekker i slike saker, og sammen med dine foreldre så skal dere melde saken til politiet. Andre steg er å sikre at du tar vare på så mye informasjon som mulig, om noen har sendt deg et skjermbilde, så lagre det på egen telefon eller datamaskin. Om noen kontakter deg for å plage deg med disse bildene så ta skjermbilder av alt.  

mer informasjon om temaet kan fås direkte hos politiet på: Politiet.no eller trykk på knappen under for å få kontaktinformasjon til Slettmeg.no for råd og hjelp.